Letekryssets korte historie

Letekrysset virker så selvsagt at det er lett å tro at det alltid har funnes. I virkeligheten er det en ganske ung oppgave, mer enn et halvt århundre yngre enn kryssordet, som første gang sto i en avis i New York i 1913, og ingen kan si helt sikkert hvem som laget det første. Den som oftest får æren, er amerikaneren Norman E. Gibat, som publiserte et letekryss i Oklahoma i 1968. En spansk oppgavemaker, Pedro Ocón de Oro, regnes i Spania som oppfinneren av den samme typen oppgave omtrent på samme tid. Denne siden forteller begge historiene, og hva som skjedde med oppgaven etterpå.

På slutten av 1960-tallet drev Norman Gibat et lite trykkeri i Norman i Oklahoma. En av tingene han trykte, var Selenby Digest, et gratis annonseblad som ble delt ut i Safeway, TG&Y og andre butikker i byen. Det rare navnet sto ifølge ham selv for «sell and buy», altså selge og kjøpe, som var alt bladet handlet om.

Utgaven fra 1. mars 1968 hadde med en ny type oppgave. Gibat kalte den et «Oklahoma anagram»: en blokk med bokstaver der navnene på byer og tettsteder i Oklahoma var gjemt. Den andre oppgaven brukte gatene i Norman. I et intervju med avisen The Oklahoman i 2004 beskrev han målet sitt enkelt:

Han ville lage noe som var lett for folk å løse mens de sto og ventet i kø i matbutikken.

Gibats opprinnelige oppgave er ikke gjengitt her, men dette lille rutenettet er laget i samme ånd, med fem stedsnavn fra Oklahoma, blant dem Norman, gjemt bortover, baklengs, oppover og diagonalt:

NORMAN fyller den nederste raden, ENID går diagonalt fra toppen, og HUGO leses baklengs i femte rad. YUKON og ALVA venter fortsatt: Begge leses oppover, i første og siste kolonne.

Oppgaven viste seg å bli mer populær enn annonsene rundt den. Kort tid etter at den kom, spurte et par lærere i Norman Gibat om kopier de kunne bruke med elevene sine. En av dem, fortalte han senere, sendte kopier til venner og slektninger i andre byer som også var lærere, og det var en av måtene oppgaven spredte seg på. Selve bladet varte ikke: Gibat sluttet å gi det ut i 1970 og trykte aldri oppgaven igjen. Omtrent ti år senere så han et letekryss i en avis, fortalte han, og la til at oppgaven nå er ganske vanlig.

Gibat var overbevist om at hans var det første letekrysset som noen gang var publisert. Han fortalte The Oklahoman at han hadde skrevet til nyhetsbyråene Associated Press og United Press og til store aviser, og at ingen kunne vise til noe i nærheten av hans startdato. Han flyttet tilbake til hjembyen Fostoria i Ohio i 1973 og døde der i 2012.

I Spania og Latin-Amerika heter letekrysset sopa de letras, «bokstavsuppe», og spanske kilder gir æren for oppfinnelsen til Pedro Ocón de Oro, en oppgavemaker fra Madrid som laget oppgaver til aviser som ABC i rundt fire tiår. Han var utrolig produktiv: ABC tilskriver ham mer enn 600 000 oppgaver av rundt 125 forskjellige typer, og i 1976 grunnla han et oppgaveblad som het Sopa de Letras. Han døde i 1999.

Det ingen har klart å dokumentere, er datoen for hans første sopa de letras, så det er umulig å si om den kom før eller etter Gibats rutenett. Det er godt mulig at den samme enkle ideen dukket opp hos flere oppgavemakere omtrent samtidig.

Tidlig på 1970-tallet hadde letekryss begynt å dukke opp på trykk langt utenfor Oklahoma. Et av de best kjente er Wonderword, laget av den kanadiske skribenten Jo Ouellet. Det ble først distribuert til aviser i 1970, i Edmonton og Montreal, og i 1980 overtok Universal Press Syndicate, i dag Andrews McMeel, distribusjonen. Wonderword innførte en vri som mange oppgaver fortsatt bruker: Når alle ordene på listen er funnet, danner bokstavene som er igjen, et skjult svar. Etter at Jo Ouellet døde i 1997, førte sønnen David, som hadde hjulpet henne siden 1980, spalten videre.

Oppgaven kom til og med på TV. Now You See It, et spørreprogram på den amerikanske kanalen CBS ledet av Jack Narz fra april 1974 til juni 1975, stilte deltakerne kunnskapsspørsmål der svarene var gjemt på en stor tavle med bokstaver, fire rader med fjorten bokstaver. CBS hentet programmet kort tilbake i 1989.

Fordi oppgaven vokste fram mange steder på en gang, fikk den aldri ett felles navn. På engelsk heter den word search, men også word find, word seek, word sleuth eller mystery word puzzle. Andre språk har sine egne navn: sopa de letras på spansk, mots mêlés («blandede ord») på fransk, caça-palavras («ordjakt») på brasiliansk portugisisk, woordzoeker på nederlandsk, Suchsel på tysk og osmisměrka på tsjekkisk, et navn bygd på de tsjekkiske ordene for «åtte retninger». På norsk heter den som regel letekryss, men ordsøk og ordleting er også vanlige navn.

De første tiårene levde letekrysset på papir: i aviser, i oppgaveblader som bare handlet om letekryss, og i aktivitetsbøker for barn. Lærere fortsatte å bruke det, slik lærerne i Norman gjorde i 1968, særlig til staving og til gloser i fremmedspråkundervisningen. Datamaskinene endret hvordan oppgavene lages, mer enn hvordan de løses. Et program kan gjemme en liste med ord i et rutenett og fylle hullene på en brøkdel av et sekund, og derfor kan du i dag få en ny oppgave hver gang du trykker på en knapp.

Det er det dette nettstedet gjør. Word-Search.org har tilbudt gratis letekryss på nett siden 2022, og generatoren vår følger de samme reglene som en nøye oppgavemaker ville gjort: hvert ord plassert på en rett linje, ord som får krysse hverandre, og ingen ord som står to ganger. Du kan spille på forsiden, prøve dagens letekryss med tema, skrive ut et letekryss på gamlemåten, eller lage ditt eget rutenett, omtrent slik Gibat gjorde, med letekryssmakeren.